Henrik Ibsen ble født i Skien, 20 mars 1828. Han levde i den realistiske perioden, og regnes i dag som den største dramatikeren i denne perioden. Vi sier også at hans dramatiske verker er opphavet til de moderne dramaene. Ibsen skrev ikke kun fra den realistiske epoken. I begynnelsen av hans forfatterskap skrev han litratur som hører hjemme i romantikken og nasjonalromantikken også.

Henrik Ibsen levde ikke kun i Norge. Han levde mesteparten av sitt liv i Italia og i Tyskland (München), og det var her han skrev de største dramastykkene sine, som spilles over hele verden. Eksempler på noen av de mest kjente verkene er, Per Gynt, Et dukkehjem og Gjengangere. Både mens han levde i Norge og i utlandet levde han under dårlige kår, store deler av sitt voksne liv.

I Ibsens litratur kritiseres samfunnet ofte, spesielt fremmer han kvinners rettigheter og stilling i ekteskapet. Dette var veldig nytenkende på den tiden, og var en stor hjelp for mange kvinner.

Ibsen levde ikke som kunne av å være forfatter, han var også scenesjef på det norske teateret i Bergen, senere artistisk direktør og konsulent på Kristiania teater. Senere i 1857 giftet han seg med Suzannah Thoresen og fikk sønnen Sigurd. Han og kona omgikk mange andre forfattere, og han fikk et spesielt forhold til Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnson skal i en periode ha bodd i samme leilighet som Ibsen, og senere gifter Sigurd og datteren til Bjørnson seg.

28 mai 1906, døde Henrik Ibsen hjemme i leiligheten sin i Kristiania. Han ble 78 år gammel og hadde en ekstremt stor gravferd. Han var høyt elsket, og det skal ha kommet 20 000 mennesker for å være med på seremonien.


Den litterære karrieren til Henrik Ibsen er når han begynner som poet. Disse diktene var preget av nasjonalromantikken i Europa i 1850 til 1870. Denne perioden er en overgang fra nasjonalromantisk dikting og over dikting som er mer samfunnskritiske, vi kaller denne perioden den poetiske realismen, og her hører også de filosofiske idèdramaene hjemme. Eksempler på verker Ibsen har skrevet fra denne epoken er Kongsemnet og fru Inger til Østergaard

Etter Brandes appell, tar Ibsens forfatterskap en sving. Her introduseres den retrospektive metoden. Den kritisk analytisk realisme overtar for den romantiske idealismen, og det fokuseres mer på samfunnets politiske og sosiale aspekter. Den retrospektive metoden er en måte å fortelle på der det avgjørende og viktige i fortellingen allerede har skjedd før leseren eller seeren kommer inn i bilde. Det som driver historien fremover er spenningen i å gå tilbake i fortiden og se hva som egentlig skjedde. Man kan derfor si et det er fortiden som er drivkraften i fortellingen, og ikke nåtiden.

Senere på 1880-tallet ser vi at litraturen og stykkene til Ibsen blir mye mer symbolske og psykologiske når det gjeller måten han kritiserer samfunnet på. Det blir generelt en symbolsk og pessimistisk undertone i verkene hans på denne tiden, det blir også et større fokus på det teatreale. Det teatrale henger nok sammen med at han jobbet så mye i teatre både i Bergen og Kristiania, og det vil si at dramaet fokuserer på seg selv som et teaterstykke.

På Ibsens eldre dager, sluttet han i en viss grad med den samme samfunnskritikken som han hadde hatt mye av før. Nå var det mer innadvent og symbolsk. Han henter også flere virkemidler og metoder tilbake fra starten av hans skrivekarriere. Eksempler på dette er den retrospektive teknikken og den dramatiske ironien.

Det moderne prosjektet
Det moderne prosjektet er en lang prosess som startet på 1500-1600 tallet. Folk var mer og mer interessert i vitenskap, og ønsket å tenke revolusjonerende og nytt, og var ofte inspirert av den franske og den industrielle revolusjonen. Samfunnet ble mer og mer modifisert, og sakte nærmet seg det samfunnet vi lever i 2008.
Her er noen av det mest kjente personen som bidro til denne utviklingen av samfunnet på denne tiden.

John Locke er en engelsk filosof, som var den første av be britiske empiristene. Han var en veldig innflytelsesrik opplysningstenker og en stor bidragsyter til liberalismen. Også innenfor politikken hadde tankene og ideene hans stor innvirkning. Han var den som startet å tenke på det moderne samfunnet, og var banebrytende for opplysningstiden, som handlet om maktfordeling, menneskerettighetene og folkesuvereniteten.
Jean- Jacques Rousseau er en filosof fra opplysningstiden. Han flyttet tidelig hjemmefra, og velde som gravør, musiker og komponist. Han skrev også en selvbiografi som senere er kjent som litteraturens med åpenhjertige selvbiografi.
Det har vært mange spørsmål om Jean- Jacques Rousseaus psykiske helse. Han hadde 5 barn som han plasserte på barnehjem fordi han ikke trodde han kunne gi barna den oppveksten de fortjente. Men han skal ha vært en veldig kjærlig person likevel, noe som fremgår i en av bøkene hans.
Han var i også tilhenger av den naturlige, og mente at det moderne samfunn ødela. Tankene hans tok utgangspunkt i folkesuverenitet og folkestyre, noe som senere ble grunntanken i den franske revolusjon.

Volitaire var en fransk forfatter, historiker, dramatiker og samfunnskritiker. Han var en sto opplysningsfilosof som kjempet for ytringsfriheten og menneskerettighetene. Han har veldig stor betydning for samtiden og ettertiden sin. Dette har ikke vært så mye pga verkene sine som det har vært pga sin tro på fornuften, toleransen og frihet.

Denis Diderot er en forfatter og filosof fra Frankrike, som er mest kjent for å ha skrever Encyklopedien sammen med Jean d'Alembert. Det ble totalt på 17 bind, og innholdt all den fakta og kunnskapen de hadde i denne tiden. Denis Diderot ønsket og fremme opplysningstidens tanker og ideer og dette var grunnlaget til Encyklopedien, der for det meste han og Jean d'Alembert skrev, men også andre kjente forfattere.

Ludvig Holberg sies trolig å være den største nordiske forfatteren fra 1700-tallet. Han skrev i likhet med mange andre forfattere mye ironi og samfunnskritikk. Mest kjent er han for komediene sine, og hans syn på at barna skulle få en god utdanning med mye språk, geografi og historie. I komediene var det mye humor, men bak humoren lå det som oftest mye samfunnskritikk.

Henrik Wergeland kom fra Kristiania, og blir regnet som den mest kjente forfatteren fra romantikken. Han var inspirert av opplysningstidens tanker om religionsfrihet og toleranse og den franske revolusjonen, dette var det vi kalte ”venstreromantikken”. Han jobbet mye med viktige saker så å avskaffe jødeparagrafen fra Grunnloven.

Charles Darwin er mest kjent for boken, Om artenes opprinnelse i 1859, der han beskrev dyr og menneskers utvikling. Den besto av at kun de sterkeste individene overlevde, og at det alltid hadde vært slik. Men naturforskeren møtte stor motstand fra folket, etter å ha kommet ut med denne boken. Dette var fordi den stred totalt med den bibelske fortellingen.


Disse kjente personene, har alle bidratt til å videreutvikle samfunnet. Mye av det de gjorde og skrev er for oss ikke noe rart eller oppsiktsvekkende, men grunnen til at vi tolererer de fleste meningene og tankene de kom med er at de en gang kom med dem og har modernifisert samfunnet vårt til slik det er i dag. Den gangen de kom med tankene og ideene var det ofte ikke så lett å bli hørt eller tatt alvorlig. Jeg synes det har gjort en stor jobb for samfunnets utvikling, både nå og i sin tid, og de burde bli husket for dette.

Språkdebatt

Den nyeste oppgaven i norsken skal være en diskusjon i klassen der hver av elevene er forskjellige historiske personer fra 1800 til 1900 tallet. Jeg har da satt meg opp som Welhaven.
Mitt hoved syne her er at det er alt for mye styr å skulle begynne å finne opp et nytt språk. Jeg synes vi burde gjøre det på den mer lettvinte måten. Nemlig bare å beholde det språket vi allerede har. For det er vel ikke tvil om at det er nok språkforvirring fra før av, om vi ikke skal finne på enda et språk!

Vi bruker allerede det danske skriftspråket, og jeg mener det fungerer helt greit. Det største problemet vi har med det danske skriftspråket er nok at folk ikke er sikre på om det er det vi skal "gå for". Hvis vi bare bestemmer det en gang for alle, at det er dansken vi skal ha, så kommer det til å gå så mye bedre, og vi slipper å være et nytt språk å bruke masse krefter på å utvikle dette.

En annen positiv ting med å beholde dansken er det kulturelle mener jeg. Det er ikke til å legge skul på at vi ikke har så mye kultur å skryte av hvis vi mister dansken vår også. Det er et språk med kulturer, noe vi trenger her i Norge. Og det er ikke slik at vi kommer i union med Danmark igjen, bare fordi vi låner språket deres.

Særemne

Når det gjeller særemnet i norskfaget, er jeg ikke helt sikker på hva jeg vil velge. Har tenkt på to alternativer. Da vi fikk vite om særemnet, fikk vi vite at det måtte være en norsk forfatter, og vi måtte lese 3 bøker av denne personen og sammenligne dem. Da hadde jeg egentlig tenkt til å velge 3 bøker av Anne B Ragde. Har allerede lest Berlinerpopplene. Men nå lurer jeg litt på om jeg heller vil velge en bok som er filmatisert også. Så jeg kan både lese boken og se filmen, og samenligne dem. For hvis oppgaven skal være på 4 sider blir det litt mye å samenligne 3 bøker.
Så jeg går nok for å se filmen og lese boken av en norsk forfatter, og så skrive om de. Men har ikke helt funnet ut hvilken bok/film jeg går for enda. Men finner det nok snart ut.
<3

Hva skal jeg skrive om her?!

Her blir det liv, rai rai!
Ser frem til et fantastisk skoleår med mest mulig blogging.
Facebook er ut!!!! Blogspot er stedet å henge :D
Det er her det skjer liksom!

Ser frem til masse humoristiske blogger:D Og min kommer til å ta av mer enn noen andre:D

preikast :)